Migrene er et stort og underdiagnostisert problem. Hver måned er over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole pga. migrene. Migrene skiller seg klart fra andre typer hodepine og kan inndeles i klassisk og vanlig migrene. Klassisk migrene har karakteriske forvarsler før smertene inntreffer som kalles for aura, mens ved vanlig migrene er det ingen aura. 
Det er viktig å ikke glemme at migrenepasienten også kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hva migrene egentlig skyldes, men en har i dag nok kunnskap til å si at det er en komplisert kombinasjon av arvelige forhold, en rekke indre faktorer i kroppen samt ytre faktorer i miljøet. Anfallene skyldes biokjemiske reaksjoner i den delen av nervesystemet som regulerer blodsirkulasjonen til hjernen. Migreneanfall viser stor variasjon fra milde og raskt forbigående anfall til dramatiske anfall med intense smerter i opptil 2-3 døgn.

Anfallshyppighet :

• Noen har 1-2 anfall i måneden, andre kan ha 3-4 anfall i uken Et anfall kommer gjerne når man skal slappe av som i helgen eller i starten av en ferie
• Kvinner kan ha regelmessige anfall i sammenheng med menstruasjonssyklusen
• Det vanligste er at anfallet strekker seg over et døgn
• Barn har ofte kortvarige anfall som varer i få timer
• Klassisk migrene: Pasienten vil ofte få et forvarsel om at anfall er underveis i form av flimmer eller lysglimt foran øyene. Forvarsler varierer mye fra person til person og kan innebære prikking og nummenhet i arm og fot, lette lammelser, oppkast og diaré, uro og hjertebank, deretter kommer en fase med kraftig smerte i den ene halvdelen av hodet. Smertene er ofte verst i tinning, panne eller bak øynene. Et anfall ledsages ofte av kvalme, svimmelhet og lysømfintlighet.
• Vanlig migrene: smertene kommer normalt uten forvarsel som flimmer og lysglimt foran øynene. Hodesmerten er som regel jevnere fordelt enn ved klassisk migrene men som regel halvsidige. Kvalme er mindre vanlig.
Felles for både klassisk og vanlig migrene er overfølsomhet for lys og lyd.
• Migreneutløsende faktorer: Feilfunksjoner i nakke , triggerpunkter i nakke- og kjevemuskulatur, stress, sterkt lys, støy, intense dufter (parfyme) , uregelmessig livsførsel, manglende væske, hormonelle faktorer som menstruasjon og graviditet
• Slik kan du selv forebygge :
Hvilke faktorer som utløser migrene vil variere fra person til person. Prøv deg systematisk fram etter eliminasjonsmetoden. Det kan være nyttig å føre en hodepinedagbok for å få kunnskap om ditt eget hodepinemønster. Lev regelmessig og få nok søvn, stå opp til samme tid hver dag også i helgene, gå heller å legg deg igjen senere, unngå mat og drikke som gir anfall, skjerm øynene for sterkt sollys, bruk mørke solbriller, unngå aktiv og/eller passiv røyking og unngå sterke dufter.

Langvarig og hyppig bruk av smertestillende medikamenter er en av de vanligste årsaker til kronisk hodepine. Smertestillende medikamenter gir kortvarig, men god lindring. Ved lang tids bruk av slike smertedempende medikamenter kan bivirkningene gi en hodepine som kan være vel så plagsomt som den opprinnelige hodepinen.

Kalles også for cervikogen hodepine. Smertene sitter som regel på den ene siden av hodet.
Skyldes låsninger/nedsatt bevegelighet i nakkens ledd som gir hodepine, nakkesmerter og stram muskulatur øverst i nakken. 
Kan forverres ved uheldige nakkestillinger eller bevegelser.

Hodepinen er ofte stressrelatert, og kalles derfor ofte for stresshodepine. Smertene kan gå til begge sider av hodet. Smertene begyner ofte som muskelspenninger i skuldre og nakke. Spenningene og smertene sprer seg så til bakhodet og frem mot pannen og blir ofte beskrevet som et stramt bånd. Denne type hodeverk kommer som regel uten forvarsel og det følger sjeldent kvalme med.