Knesmerter er ofte et sammensatt problem og kan til tider være vanskelig å diagnostisere. Akutte knesmerter kommer ofte etter traume, og i disse tilfellene er det viktig å utelukke underliggende patologi slik som menisk- og leddbåndskade. I noen tilfeller er det viktig med bildediagnostikk for fastsette en diagnose. Kroniske knesmerter kan også være patologiske i natur, men er oftest et resultat av ubalanse eller overbelastning av muskulatur som igjen kan lede til betennelse i og rundt kneet. Mange av disse tilstanden kan ha god bedring hos fysioterapeut og kiropraktor. Isijas og hoftesykdom kan også gi smerter i knær.

Under finner du liker til de vanligste årsakene til kne smerter/symptomer:

• Slitasjegikt: Forekommer helst hos eldre pasienter, men kan også ses hos pasienter som tidligere har hatt alvorlige kneskader. Som oftes kjennes smertene ved og etter belastning. Startsmertene kan være fremtrendene. Hvilesmerter og smerter om natten kan forekomme ved langtkommen sykdom. Slitasjegikt kan også oppstå i kneskjellet. Smertene er da typisk ved gange i oppover og nedoverbakker, samt aktiviteter for krever mye bøying av knær.
• Osteokondritt: Pasienten er ofte yngre, mellom 15 og 20 år, og har typisk hatt en eller flere skader mot kneleddet. En benbit kan løsne fra leddflaten i kneet og danne et fritt legeme i leddhulen som kan kile seg fast. Dette kan gi bentennelse og forårsake låsning av ledd, knesmerter, sviktfølelse og/eller hevelse.
• Korsbånd- og sideleddbånd skade. Bakre- og fremre korsbåndskade oppstår vanligvis ved traume og ses ofte hos idrettsutøvere. Bevegelsen som forårsaker skaden er oftest at kneet roterer mens foten står i ro. Tilstanden kan være svært smertefull og du kan ofte føle at kneet svikter. Skade på sideleddbånd gir også smerter i og rundt kne samt en følelse av at kneet svikter. Det ytre sideleddbåndet blir oftest skadet ved at leggen bøyes innover, og yttersiden av kneleddet strekkes. Det indre sideleddbåndet blir oftest skadet ved at leggen bøyes utover og innsiden av kneleddet strekkes. Dette er også vanlig hos idrettsutøvere. Både skade på korsbånd og sideleddsbånd kan oppstå alene eller sammen med meniskskade.
• Betennelse i patellarsenen (kneskål-senen): En overbelastningstilstand som er svært vanlig hos idrettsfolk, spesielt vanlig i idretter der hopping er vanlig, slik som volleyball, friidrett og håndball. Smertene kommer vanligvis gradvis og er lokaliserte til nedre del av kneskålen. Tilstanden blir forverret ved aktivitet, gå i trapp, sitte på huk og reise seg fra stol. Ubehaget forsvinner vanligvis ved hvile, men kan i noen tilfeller også gi hvilesmerter.
• Patellofemoral smertesyndrom: Smerter i kneskål/lårbein. Dette er en veldig vanlig tilstand. Ses ofte i aktive ungdommer og mosjonister i 40-årsalderen. Karakteristik for tilstanden er fremre knesmerter, stivhet, låsningstendenser og i noen tilfeller også sviktfølelse. Ofte kan smertene bli verre ved sitting med knærne bøy, og reduseres ved at knærne kan strekkes helt ut.
• Schlatter Sykdom: Vanligst i aktive barn og unge fra 10-15 år. Hyppigere hos gutter. Smertene er nedenfor kneskålen og blir forverret ved aktivitet. Smertene kommer av en irritasjon, lett betennelse, ved feste for knesenen på leggbenet. Senefestet er ofte hovent og øm å ta på.
• Iliotibialt smertesyndrom (løperskne): Svært vanlig belastningsskade blandt løpere. Dette er ikke en konkret skade, men en samlebetegnelse på vanlige symptomer som skjer ved repetitiv overblastning. Smertene er som regel lokalisert på utsiden av kneet og blir forverret ved aktivitet. Det er flere teorier om hvordan smertene oppstår. Nyere studier foreslår at skademekanismen dreier seg om kompresjon på slimposer i knær og strekk i senestrukturen. Det er også blitt foreslått at ubalanse i muskulaturen i hofte og knær kan føre til forstyrrelser og økt belastning at de ytre strukturene. Her er det viktig med en full undersøkelse av funksjon i kne og hofter. Smertene kommer ofte gradvis.
• Menisk skade akutt/kronisk: Kroniske menisksmerter kommer oftes av slitasjebetingede skader på menisken. Dette kan være en gravis prossess som kan gi smerter ved aktivitet og i noen tilfeller hevelser rundt kneet. Akutte meniskskader kommer som regel etter traume og gir smerter på bakre side av kne eller på sidene. Vanligst i 30-50 års alderen. Skaden kan gi sviktfølelse i kneet, tendens til låsning og i noen tilfelle hevelser. Alvorlighetsgraden på skaden varierer veldig. Meniskskader kan oppstå alene, men ses ofte i tillegg til korsbånd- og sidebåndskader. Skade på menisken hos unge disponerer for meniskslitasje i voksen alder.